Fløting og seterdrift i eldre tider I visse områder av Fjella ble det drevet fløting helt fram til 1920 - tallet. Det fortelles at en kar ved navn Furuholmen fra Varteig skal ha benyttet Tjæra til fløting fra kulevannet via Krokvannet i Rakkestad - og til slutt fram til Brekke bruk i Os (Glomma). I mange av bekkene i Fjella har nok vært ei lita mølle, men det er i bare noen få av dem at det har vært vannføring nok til ei sag. I enda færre har det vært fløting.

I Marker er det selvsagt en mengde idylliske småplasser langs Rødenes- og Øymarksjøen. Offisielle plasser finner du ved Kåtorp camping ved E-18, - og mer lokalt for Ørjes befolkning - ved Tangen like ved kanalbrua og i Liefjorden i sørenden av byggefeltet Lihammeren. I Gjøvannsvassdraget i Marker (utløp ved Lie) sees fremdeles en rekke synlige merker etter fløtinga. Det er dammer i mange av vannene her, og de holdes ved like ennå. Ved Lie finnes det et lite kraftverk som er avhengig av vann hele året. 

	I bekken  i Trømborgfjella mellom Grastiern og Nøklepolen har det stått ei sag, og den lille tangen i Grastjern kalles fremdeles Sagtangen. Ved Jonsvannsfossen (Marker) ses tydelig at det har vært påbegynt utspregning av ei fløterenne, men denne er ikke fullført. Vi finner også store steinrøyser i Klemmabakken i Rakkestad etter sagbruk. Et omfattende utmarksjordbruk med seterdrift ble drevet over store deler av Fjella i det forrige århundre. De fleste setrene ble nedlagt i 1890-årene. Som eksempler på en del plasser hvor det har vært seterdrift kan nevnes Blyvollen, Kulevannssaga, Lundevollen, Hostenseter, Bøensetra, Ørken, Rudsetra, Vesterbysetra - samt en mengde til.
VED FLERE AV DISSE PLASSENE FINNER VI BYGNINGER I DAG. ANDRE STEDER ER DET KUN RUINER IGJEN  - OG KNAPT NOK DET. NATUREN VISKER UT SPORENE ETTER HVERT.